Årets påskeandakt i Avisa

av | apr 1, 2021

Ex prostituert: «Jeg har sett Jesus».
Hadde Jesu disipler visst hva en berg og dalbane er, hadde de nok brukt det ordet for å beskrive hva de følte den første påsken for 2000 år siden. Makan til opptur og makan til nedtur. De hadde på palmesøndag kjent forventning og begeistring, mens de på langfredag gikk på en gedigen nedtur. Alt de hadde håpet og forventet gikk i vasken. Jesus ble korsfestet og døde en forbryters nedverdigende og pinefulle død. Nederlaget var totalt og løftet om den triumferende oppstandelsen hadde de nok hørt, men ikke helt fått med seg. Derfor var det ikke disiplene som gikk til graven den første dag i uken. Derimot var kvinnene fra kretsen rundt Jesus som kom for å salve Jesu legeme med parfymeliknende oljer, etter slik skikken var i den tiden. Overraskelsen var stor når de fant den store steinen foran graven rullet bort. Soldatene som voktet graven var også borte. I tillegg var graven tom. Men, så står det om Maria Magdalene, den tidligere prostituerte som Jesus hadde forandret livet til, at hun møtte en mann i gravhagen som hun trodde var gartneren. I villrede og fortvilelse spør hun om hvem som har tatt Jesu legeme. Var det gravplydrere? I det øyeblikket da han så svarte henne opplever hun det som kanskje er verdenslitteraturens mest dramatiske gjenkjennelsesscene. Da han sier ”Maria”, snur hun seg bort fra sin vantro. Fra fortvilelse og forvirring snur Maria seg mot den hun nå gjenkjenner som Jesus. Hun faller ned for ham og bekjenner han som «mester». De snakker kort sammen, og hun løper hjem til disiplene og sier de ordene jeg håper og ber om at hele Norge en gang skal si: «Jeg har sett Jesus». Disiplene avfeier Maria og kaller det oppspinn og tull. Men en etter en forteller Bibelen at Jesus møter disiplene. Noen i Jerusalem, noen på vei mot byen Emmaus og atter noen på stranden ved Genesaretsjøen. Sist er det Thomas som har fått tilnavnet tvileren som får møte Jesus. Thomas nektet å tro på de andres historier og sa at han ikke ville tro om han ikke selv fikk fysisk kjenne på sårene til Jesus. Han ville se selv og ha konkret bevis. Bibelen forteller så hvordan Jesus ikke fordømmer eller stenger Thomas ute, men faktisk møter han på den måte Thomas trengte. Historien forteller at Jesus møter Thomas og rekker sine naglemerkede hender mot han. Thomas fikk spesialbehandling for troen og gikk fra å være fornekter eller tviler til å bli en troende.
Fra å være Jesus disipler og venner forandres de alle nå en etter en til å bli oppstandelsesvitner. Vi leser i Apostlenes gjerninger at de fortsetter med å fortelle det samme revolusjonerende som Maria var den første til å fortelle: «Jeg har sett Jesus». For disiplene var dette så viktig at de faktisk måtte gi livet sitt for denne sannheten alle så nær som disippelen Johannes. De fikk valget å fornekte Jesus eller miste livet. Johannes gikk det vel egentlig heller ikke så bra med, han ble internert på øya Patmos.
Jeg har selv gledet meg mange ganger over å kunne si den samme setningen som både Maria Magdalene og Disiplene, «jeg har sett Jesus». Alltid får jeg samme reaksjon, har du sett en mann med kappe og sandaler? Men nei, jeg er nok ikke så privilegert som Maria, Thomas og alle disiplene som opplevde han fysisk. Jeg har bare sett han på samme måte som du ser vinden. Du ser ikke selve vinden, men du ser hva den gjør. Jeg har sett hvordan Jesus fremdeles i dag forandrer menneskers liv og gir nytt håp. For meg er dette like overbevisende som å se den levende oppstandne i hagen.
Utfordringene for mennesker i Norge i dag er at vi nok har så mye til felles med Thomas. Derfor handler påsken nå som den gang om å fortelle videre Marias opplevelse. For mange er dette en krevende og vanskelig utfordring, men jeg tror vi kan lære mye av hvordan Maria opplevde det i gravhagen første påskedag. Den gang som nå krever det at vi ser Jesus med troens øyne og det krever det at vi som Maria snur blikket bort fra den tomme graven og møter Jesu blikk. Med et åpnet hjerte vil du i tro høre hans stemme som kaller deg ved navn.  Har du bestemt deg om å stå å stirre inn i den tomme graven vil du aldri få se han. Det står at døden ikke klarte å holde han, så graven er ikke noe blivende sted verken for Jesus eller hans etterfølgere. Jesus sier: Den som tror på meg skal leve om han enn dør» Da er påske et budskap til tro, fremtid og håp sammen med den levende oppstandne Jesus.

God Påske
Arve Bækkelund
Betania Menighetssenter Grimstad