Du finner budskapet over alt i disse tider. På butikken og på bussen er disse plakatene hengt opp. Omsorg i pandemi virkeligheten regnes i meter og ikke i tid, hjertekontakt og innlevelse. Virkeligheten er plutselig snudd på hodet og avstand og ensomhet er blitt en verdi.
Jeg ser at vi i nedstengte menigheter lett får en innstilling som sier at vi får bare sitte passivt å vente på at vi har lov å treffes igjen. Passivitet ligger svært nært en felle som heter likegyldighet og dette fører lett mennesker inn i bakevje som jeg frykter. Beklager disse betraktingene, men jeg er ikke redd for verken vaksine eller at Covid-19 pandemien har noen slags konspiratorisk opphav. Min store frykt er hva denne nye forståelsen av omsorg gjør med oss. Bibelen er klar på at vi tvert om trenger å komme nærmere Gud og nærmere hverandre. Et nært fellesskap med Jesus og et nært fellesskap med hans legeme på jorden er alltid svaret på alle utfordringer.
La oss lære av våre kinesiske venner i undergrunnskirkene. Jeg har hatt det store privilegiet å delta sammen med dem i ulovlige Gudstjenester og bønnemøter. De trosser stor risiko og velger likevel gudommelig fellesskap. I de tilfellene forfølgelse blir for vanskelig finner de bare nye veier og nye måter å praktisere omsorg, nærhet og menighet på.
Jeg tror Kjærligheten til Gud og hverandre vil gjøre oss kreative til å finne nye kontaktpunkter og fellesskapsformer. Jeg sier ikke at vi ikke skal bry oss om myndighetenes pålegg, nei tvert om, la oss for all del stoppe viruset, men la det ikke pasifisere og gjøre oss likegyldige i forhold til den åndelige virkeligheten. Kast deg derfor på telefon og dataen og finn nye veier å praktisere fellesskap. Få på deg tursko og regnfrakk og møt mennesker. Bruk kinesisk strategi og finn nye veier til ekte nærhet og omsorg. La ikke pandemien få bli et argument for å trekke seg tilbake og bli passiv. Om det skulle være noen konspiratorisks strategi bak Covid 19, så tenker jeg at lunkenhet og passivitet må være den største faren.
Vi som lever i verdens beste land er som vanlig heldig. Selv om mange har det tøft og er kanskje permittert, har de aller fleste mulighet til å yte litt ekstra. La dette være et opprop om å engasjere seg i denne tiden, både gjennom givertjenesten, men også praktisk omsorg.